Hva skjer hvis du slutter å jage etter mål i dag?

Hvis du hadde lagt fra deg alle ambisjoner og mål i dag, hva hadde skjedd med deg? Har du noen gang reflektert over hva som ville skjedd med din psykiske velvære dersom du la fra deg alle tanker om at du skal få til så masse i livet ditt, og alt du vil oppnå bare ble lagt til side? Ville du klart å holde humøret, livsgnisten og tilstedeværelsen på det nivået du er på i dag, eller ville du falt inn i tanker om at livet er meningsløst, kjent deg flat og deprimert?

Dette er et spørsmål jeg selv har stilt meg den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg studerer mindfulness og meditasjon om dagen for å bli instruktør, samtidig som jeg har mange mål og ambisjoner for livet mitt. Disse tingene føles litt selvmotstridende. På den ene siden skal jeg trene på å være i nuet, ikke jage etter ting eller tviholde på andre ting. Finne den gylne middelvei. Mens en annen del av meg fortsatt er kondisjonert til å tenke mål, ambisjoner og prestasjon. I en periode med litt lite motivasjon for jobb og andre prosjekter, kunne jeg kjenne at jeg følte meg litt tom og flat i humøret da jeg ikke hadde store mål å jobbe mot. Så fort jeg ikke hadde et stort prosjekt som skulle gjøre at jeg ble rikere, mer anerkjent, eller som var med på å bidra til at jeg ankom et bedre sted hvor alt i livet mitt skulle være på stell, så kjente jeg at humøret dalte kraftig. Det var litt som å komme av en sterk rus og kraftige medisiner. Jeg hadde tatt piller som inneholdt mål, ambisjoner og prestasjon, og det å gå av disse pillene i noen uker fikk meg til å føle meg flat og at livet manglet mening.

Det ledet meg til å stille meg selv spørsmålet: hva skjer egentlig med meg hvis jeg legger bort alt av mål, ambisjoner og store drømmer om en bedre fremtid i en lengre periode? Kan det være sånn at det å ikke ha et stort prosjekt som jeg drømmer om å gjennomføre, er akkurat det jeg trenger for å få det bedre. Er det en avrusning fra prestasjon- og målkulturen vår som er det beste for meg?

Jeg har trent meg selv så godt til å alltid jage etter mål og ha store ambisjoner, at alt føltes meningsløst uten disse målene og den gylne fremtiden som ventet meg. Man oppdager fort at lovnaden om en rosenrød fremtid, som hjernen din lover deg bare du klarer det neste målet ditt, aldri kommer. Derfor begynte jeg også å betvile hele måten jeg levde livet mitt på, som var fra mål til mål. Hva med å avruse meg fra denne tankegangen, og leve uten mål. Kunne jeg klare å finne mening i et liv uten mål, og være lykkelig bare med å gjøre det som er her akkurat nå. Hva hvis jeg bare ikke satte nye og store mål, men forsøkte å finne mening i det å leve livet mitt som det er akkurat nå. Jeg kan selvsagt fortsatt endre på ting, og er ikke bare passiv til hele livet mitt og hvordan det er, men jeg forsøker å dempe jaget etter å oppnå noe mer. La det heller komme av seg selv det som måtte komme som et resultat av arbeid som ikke drives av mål, men av kjærlighet til arbeidet og tålmodighet. Å jobbe for å jobbe, og ikke for å komme et sted med jobben.

Jeg skal gi meg noen måneder med denne tankegangen, og se om jeg klarer å finne mening uten å sette mål. Jeg skal forsøke å slutte å løpe, og se om bare det å være og jobbe for gleden av å jobbe er nok til at jeg kan få det enda bedre med meg selv.

Hva ville skjedd hvis du sluttet å jage etter noe, og forsøkte å finne mening i bare det å være med det som er her og nå. Ville du blomstret, eller sunket ned?