Den eneste løsningen jeg så var å ta tre måneders permisjon fra jobben, og dra på en “finne-meg-selv-tur” rundt jorden, helt alene. Turen min skulle starte i Peru og Amazonas-jungelen, hvor jeg skulle tilbringe en uke på et senter som holder Ayahuasca-seremonier. Jeg hadde et håp om en rask og enkel løsning på mine utfordringer, og håpet at det gamle ritualet fra jungelen ville vise meg svaret på livets gåter.
Da jeg kom hjem til Norge høsten 2014, var jeg bare mer forvirret enn noen gang. I retrospekt var jeg ikke moden nok, eller kjent nok med meg selv til å klare å bruke denne turen til noe fornuftig. Jeg returnerte full av frykt og angst, og etter to uker tilbake på jobb og mitt første panikkanfall, ble jeg nødt til å ringe familien min og be om å få dra hjem til dem.
Jeg hadde aldri kjent på motgang før i mitt liv, og hadde ingen verktøy for å jobbe med disse utfordringene. Jeg følte meg redd og dro den dagen fra jobben som 100% sykemeldt. Da jeg kom hjem til foreldrene mine, la jeg meg ned i sengen, skrudde av lyset, og der ble jeg liggende i over ett år.